«Ferskenblomstrende vår» er et prosaverk skrevet av Tao Yuanming, en forfatter fra det østlige Jin-dynastiet, i det andre året av Yongchu-regimet (421 e.Kr.). Det forteller historien om en eterisk utopi oppdaget ved en tilfeldighet, der folk lever et ideelt liv i harmoni med naturen, uvitende om omverdenen i århundrer. Uttrykket kan brukes til å beskrive et idealistisk sted med skjønnhet og hvile, selv om det noen ganger brukes til å referere til en urealistisk drøm.
